To norske podkastserier tar i disse dager for seg Det tredje riket: Civitas Liberal halvtime, i samtale med historiker Anders Kjøstvedt, og NRKs Verdibørsen, med en tolv episoder lang gjennomgang av Nazi-Tysklands vei fra Weimar-republikkens uro til folkemord og kollaps. Begge er verdt å lytte til for alle som følger DNNDs arbeid.

Samtalen på Civita: hvorfor støttet akademikerne Hitler?

  1. januar publiserte tankesmien Civita en episode av Liberal halvtime der Mathilde Fasting samtaler med Anders Kjøstvedt, førsteamanuensis i historie ved OsloMet og forfatter av boken Det tredje riket. Samtalen stiller spørsmål som sjelden får nok plass i den offentlige samtalen om nazismen: hvorfor sluttet så mange akademikere og ingeniører seg til Hitler og partiet? Kunne krigen fått et annet forløp uten Hitlers tidlige hell? Og hvordan har minnekulturen om krigen utviklet seg fra 1945 fram til i dag?

Det siste spørsmålet ligger nær DNNDs eget arbeid. Hvordan et samfunn husker, og hvem det velger å huske, er ikke en fast størrelse. Det endrer seg med generasjonene som bærer historien videre.

NRKs Verdibørsen: tolv episoder om et samfunns fall

NRK Verdibørsen har i sin side lagt fram en tolv episoder lang serie med samme tittel, bygget rundt spørsmålet: hvordan kunne et moderne samfunn bli et brutalt regime? Episodene følger en kronologi fra soldatene som kom hjem fra første verdenskrig i 1918, via Riksdagsbrannen og maktovertakelsen, arbeidsideologien, raseideologien, bokbrenningene, opprustningen og angrepskrigene, til folkemordet, sammenbruddet og til sist ettertidens minne om Hitler.

Serien er bygget som en lang linje, ikke som isolerte nedslag. Den viser hvordan hvert trinn – økonomisk nød, propaganda, rasepolitikk, kulturell rensing – bygget videre på det forrige, og hvordan et samfunn kan bevege seg langt før noen egentlig la merke til at det hadde skjedd.

Hvorfor det er relevant for DNND

DNND dokumenterer norske fangers skjebne i nazistenes konsentrasjonsleire. Det arbeidet handler om enkeltmennesker: navn, datoer, steder, familier som ventet. Men enkeltskjebnene sto ikke løsrevet fra systemet som skapte dem. Begge disse seriene beskriver det systemet – ideologien, institusjonene og de mange små beslutningene som til sammen gjorde massefangenskap og massemord mulig.

Å forstå helheten gjør ikke de enkelte historiene mindre personlige. Det gjør dem lettere å plassere i en sammenheng der spørsmålet ikke bare er hva som skjedde med den enkelte, men hvordan et samfunn kunne tillate at det skjedde med så mange.

Lytt: