Gjennom piggtrådgjerder og uendelige netter: Underleirene til Natzweiler og Dachau

Som om hver av dem var små, forvridde speil av moderskipets gru, spredte underleirene seg ut i landskapet. Der, i anonyme lagerbygninger eller forblåste brakker, slet fangene i en endeløs rytme av tvangsarbeid og frykt. Å innse at hovedleiren «bare» var et nav i et større, mørkt nett, gir et dypt innblikk i nazistenes komplekse undertrykkelsesmaskineri.

Natzweiler-Struthof og det utvidede underleirsystemet

Hovedleiren Natzweiler-Struthof (etablert mai 1941 i Alsace) stod i sentrum av et nettverk på over 70 underleirer, spredt både i Alsace-regionen og i deler av det sørvestlige Tyskland. Disse underleirene var ofte knyttet til industrielle prosjekter, gruver eller bygging av tunneler for militært bruk. Fangene ble tvunget til å utføre alt fra steinbruddarbeid i ulendt terreng til produksjon av våpendeler i underjordiske anlegg.

Eksempler på Natzweilers underleirer

1. Kochendorf (Heilbronn): Her ble fangene satt til å grave tunneler i fjellet, til bruk som fabrikkhaller for våpenindustrien. Arbeidsforholdene var ekstremt harde: dårlig luft, konstant fuktighet og fare for ras.

2. Leonberg: derleir der fangene måtte montere flydeler (blant annet for Messerschmitt). Her var tempoet høyt, rasjonene minimale, og brutale straffer ble utdelt ved minste feil.

3. Schömberg: Lå i Schwaben, med arbeidsoppgaver tilknyttet den tyske rustningsindustrien. Fangene led ofte av kulde, underernæring og sykdommer, da medisinsk oppfølging var fraværende.

Detaljer om disse og de mange andre underleirene finnes i Struthofs offisielle arkiver (Centre Européen du Résistant Déporté) 1 og i tyske arkiver som Bundesarchiv 2. Fellesnevneren for underleirene var en systematisk utnyttelse av tvangsarbeid – alt fra bygging av veier og tunneler til fabrikasjon av høyteknologiske våpenkomponenter.

Forholdene for fangene

Arbeidsdagene var ofte 12–14 timer, under kummerlige forhold, uten tilstrekkelig mat eller klær.

Brakker: Overbefolkede, dårlige sanitærforhold og minimal tilgang på rent vann. Kulde og underernæring førte til epidemier.

Voldsapparatet: SS-vaktene benyttet vilkårlige avstraffelser og hundeangrep. Både fysisk og psykisk terror var en del av hverdagen.

Transport: Mange fanger ble sendt frem og tilbake mellom underleirene i takt med behovene for arbeidskraft. Transportene skjedde i overfylte godsvogner, uten mat eller drikke – for noen endte reisen med døden før de i det hele tatt nådde fram.

SS-administrasjonen

Administrasjonen av Natzweilers underleirer lå formelt under hovedleirens kommandant, men hver underleir hadde sin egen “Leiter” (underleirkommandant) og en stab av SS-mannskaper. Det var Inspektoratet for konsentrasjonsleirer(IKL) som overordnet koordinerte ressursfordeling (mat, fangeanvisning, bevoktning). Likevel var det mye desentralisering: lokale SS-offiserer hadde stor frihet til å iverksette egne, brutale sanksjoner eller forordninger.

Ukjent detalj (Natzweiler): Noen av de underjordiske anleggene fangene bygde, spesielt i Kochendorf og Neckarelz-området, skulle brukes til å utvikle eksperimentelle våpensystemer for Luftwaffe. Disse prosjektene var strengt hemmelige, og deler av dokumentasjonen ble ødelagt av SS like før krigens slutt 3.

Dachau: Hovedleiren og dens underleirer

Dachau (etablert i mars 1933) var den første konsentrasjonsleiren i Nazi-Tyskland og fungerte også som et “opplæringssenter” for SS. Over tid utviklet den seg til et hovedsenter med rundt 140 underleirer (tallene varierer noe, men enheten KZ-Gedenkstätte Dachau oppgir omtrent 140) 4. Disse underleirene var hovedsakelig lokalisert i det sørlige Tyskland og Østerrike, knyttet til alt fra militær industri til byggingen av bunkere og festningsanlegg.

Eksempler på Dachaus underleirer

1. Allach: Lå i nærheten av München, drevet av BMW (Bayerische Motoren Werke). Fangene produserte flymotordeler og ble utsatt for ekstremt tempo, støy og giftige kjemikalier.

2. Kaufering: Bestod av flere satellittleirer (Kaufering I–XI) i området rundt Landsberg am Lech. Fangene gravde enorme jordhaller for å lage bombesikre fabrikklokaler til Messerschmitt.

3. Mühldorf: Enda et massivt byggeprosjekt for underjordiske flyfabrikker. Tusenvis av fanger døde her av sult, sykdom eller mishandling.

Forholdene for fangene i Dachaus underleirer

Tvangsarbeid: Hovedsakelig rustningsrelatert – fra flymotorproduksjon til betongarbeid i brennpunkter for tysk krigsindustri.

Rasjoner: Mattilgangen var elendig, ofte bare tynn suppe og bittelitt brød.

Disiplin: SS-vaktmannskapene i underleirene fulgte “retningslinjer” fra Dachau, men hadde betydelig albuerom. Mishandling var normen, og mange underleirfanger ble henrettet ved minste tegn til sabotasje.

Syke og svekkede ble ofte sendt tilbake til hovedleiren i Dachau for å dø – eller for å bli skutt. Dermed “renset” underleirene seg selv for dem som ikke lenger kunne arbeide.

SS-organisering

SS i Dachau var underlagt Hovedavdelingen for konsentrasjonsleirer (Inspektion der KL), men den lokale kommandoen hadde ansvaret for rekruttering av vakter og utplassering i underleirene. Ved behov for flere arbeidsfolk søkte SS-ledelsen industripartnere om finansiering, og fangene ble formelt «leid ut» mot betaling (som gikk rett i nazistatens lommer).

Ukjent detalj (Dachau): I de siste månedene av krigen ble enkelte underleirer omgjort til improviserte “Dødsmarsj-knutepunkt”. Når de allierte rykket fram, tvang SS store grupper av fanger ut på marsjer. Disse underleirene ble dermed midlertidige oppsamlingssteder for “evakueringer” som ofte endte i massemord 5.