Vi samler og vurderer dokumentasjon fra arkiver og åpne kilder. Målet er nøktern formidling: hva skjedde, hvordan er det dokumentert, og hva betyr det i dag.
Dypere enn nyhetsdøgnet, uten å være forskning. Vi undersøker og forklarer med støtte i kilder, historisk kontekst og samtaler med fagpersoner.
Hver sak bygger på etterprøvbare kilder—arkiver, vitnesbyrd og faglitteratur—og viser hvordan fortiden preger nåtiden.
Arbeidet vårt er journalistisk og dokumenterende. Vi presenterer funn og metode åpent, slik at leseren kan se kildene og vurdere konklusjonene.
Et maskinskrevet rundskriv fra høsten 1945 viser hvordan de hjemvendte NN-fangene organiserte seg: tre grupper, tillitsmenn i fem byer, et kartotek over hver fange og søknader om erstatning for klærne de mistet.
Henri Gayot og Rudolf Næss overlevde Natzweiler og ga fangenskapet et billedspråk. Jacques Barrau tegnet i skjul i en underleir. Faldo nærmer seg leirhistorien gjennom ansikter og blikk.
Et navn i en fangeprotokoll, et navn øverst i en dom. DNNDs besøk i Europarådet 11. september 2026 følger veien fra registrert rettsløshet til statens ansvar.
Kong Harald V døde 28. august 2026, 89 år gammel. Krigsbarnet som ble hele Norges konge — og som utvidet minnet om krigen til dem fortellingen overså.
På Krigsseilernes dag 10. mai minnes vi dem som bar krigen over havet — og dem som senere måtte bære den alene, i skjæringspunktet mellom sjøfart og fangenskap.
En nærlesning av Ernst Jäger, kapoen de norske fangene kalte «Stuten» – og av hvordan leirsystemet skolerte skadede mennesker til å bruke makt nedover.
Om «Arbeit macht frei» i Dachau, i Natzweiler, og i det absurde språket til leirsystemet – hvordan et ord for selvdisiplin ble gjort til kamuflasje for tvang og død.
Juleaftener i Natzweiler, Sachsenhausen, Ravensbrück og Dachau. Norske fanger forsøkte å skape høytid på steder konstruert for å knuse kropper og ritualer.
Wanda Heger sto foran porten til Sachsenhausen hver fredag med mat til fangene, bygde et uvurderlig fangearkiv og bidro til De hvite bussene.
Roma-slaveriet Europa nesten glemte. I mer enn fem hundre år ble Roma-befolkningen gjort til arvelig eiendom i Romania. Historien angår også Norge.
Hitler satte aldri sin fot i en konsentrasjonsleir. Dachau, Natzweiler, Auschwitz – ingen av dem. Distansen gjorde folkemordet mulig.
Fem menn fra Haugesund endte i Natzweiler under NN-ordningen. Fire kom aldri hjem. Dette er fortellingen om en by som mistet fire sønner og fikk én tilbake.
Fortellingen om Rudolf Næss, illustratøren fra Bergen som ble NN-fange i Natzweiler. Hans tegninger fra helvetet viser nøktern presisjon – vitnesbyrd uten pynt.
Transitt, internering og opplæring – et norsk-svensk landskap av brakker, skog og papirer. Historien om de tre systemene som eksisterte i Sverige under andre verdenskrig.
Navnene forsvant først. En undersøkelse av hva 'norskhet' betydde for NN-fangene - de som ble tatt under 'Nacht und Nebel'-dekretet og fratatt all kontakt med omverdenen.
Historien om Niels Christian Ditleff - diplomaten som reddet tusenvis av skandinaviske fanger fra tyske konsentrasjonsleirer. Med Axel Middelthons gripende minnetale fra bisettelsen.
I Nederland adopterer familier krigsgraver, skoleklasser adopterer minnesmerker, og barn pusser snublesteinene blanke. Hva skjer om norske klasser adopterer NN-fangenes navn?
En gjennomgang av underleirsystemet som strakte seg fra Dachau og Natzweiler til industrianlegg, steinbrudd og fabrikker over hele det okkuperte Europa.
«Alligator Alcatraz» åpnet i juli 2025 og ble tømt under ett år senere. Om varsellampene som blinket, rettsstaten som svarte, og de 21 000 som passerte gjennom.
Spanske fanger i Dachau: Tren Fantasma, tallene, og møtene med norske NN-fanger – dokumentert med kilder og faktabokser.
Språket som overlevde portene - hvordan kallenavn i nazistenes leirsystem ble både våpen og vitneskild til historiens mørkeste kapittel.
Et kvernende hav av stål skjulte seg bak navnet BMW Allach. I den kolossale bunkerhallen vest for München ble flymotorer hamret frem av tvangsarbeidere fra Dachau-leiren.
Åtti år etter frigjøringen kaster Otto Bickenbachs dødelige fosgeneksperimenter i Natzweiler–Struthof fortsatt lange skygger over medisinsk forskning og vitenskapelig etikk.
Historien om norske kvinner som ble fanger i Ravensbrück konsentrasjonsleir under Nacht und Nebel-ordningen, deres kamp for å bevare menneskelighet og deres stille lidelse.
Har du historier, dokumenter eller kunnskap som kan bidra til våre reportasjer? Vi setter stor pris på bidrag fra overlevende, pårørende og forskere.