Høsten 1945 sendte NN-foreningen et rundskriv til medlemmene sine. Tre maskinskrevne sider forteller hvordan de hjemvendte fangene organiserte seg, hva de ville samle inn om hver enkelt fange, og hva de ba om erstatning for.

Til NN-foreningens medlemmer

Tre ark med to hull i venstre marg, brettet på tvers slik man bretter et brev til en konvolutt. Typene har satt svake avtrykk; mange av e-ene ligner c-er, og på et par steder er et siffer skrevet over et annet. Øverst på første side står det «Cirkulære nr. 2/45. Til NNforeningens medlemmer». Nederst på den siste står tre navn, maskinskrevet ved siden av hverandre: A. Middelthon, H. Cappelen, Odd Thorson.

Arkene har ligget i familiearkivet til Stig Einar Rislå i Birkeland, sammen med prologene moren hans, Gunhild Rislaa, skrev til fester og minnedager gjennom et langt liv. Broren hennes, Bendix Birkeland, døde i Natzweiler 11. februar 1944, 31 år gammel. I oktober 2026 skannet Rislå arkene og sendte dem til oss, med tillatelse til å bruke dem.

Det er et lite dokument. Det er også det eldste dokumentet vi har sett der Natzweiler-fangene opptrer som en organisert gruppe, i et rundskriv skrevet av menn som noen måneder tidligere hadde vært fanger med nummer i stedet for navn.

«Vi må ha en Natzweilerforening»

Axel Middelthon kom hjem 18. juli 1945, i gipskorsett fra hoften til halsen. På sykehuset i Sverige hadde han hørt en sykepleier si i telefonen at han høyst hadde fjorten dager igjen å leve. En uke etter hjemkomsten møtte han Odd Thorson, som drev en ekvipasjeforretning i Storgata og skrev historie om nettene. «Vi må ha en Natzweilerforening», sa Middelthon. Thorson mente de i så fall trengte en skikkelig formann, og valget falt på Hans Cappelen, som allerede i Neuengamme hadde lovet medfanger fra Natzweiler å ordne pensjon og erstatning når de kom hjem.

Slik fortalte Middelthon det selv, i en tale mot slutten av livet. Foreningen ble dannet 31. august 1945, med Cappelen som formann, Middelthon som viseformann og leder av erstatningskomiteen og Thorson som sekretær. I rundskrivet heter den NN-foreningen, og Natzweilergruppen er én av tre grupper. Det tyder på at foreningen tidlig tok opp i seg også andre NN-fanger.

Tre grupper og fem byer

«NNF består nu av tre grupper», står det. Gøteborggruppen, representert ved Helge Stray Johansen. Ravensbrückgruppen, ved fru Lise Børsum på Frøen. Natzweilergruppen, ved overrettssakfører Hans Cappelen, sakfører Axel Middelthon og kjøpmann Odd Thorson. Hvilke fanger Gøteborggruppen samlet, sier rundskrivet ikke noe om.

Natzweilergruppen hadde tillitsmenn i fem byer: politimester Nils Onsrud i Arendal, Carl Christiansen ved Kristiansand Bryggeri, Jørgen Hviding i Stavanger, Sverre Clausen på Kalmarhus i Bergen og løytnant Waldemar Aune i Trondheim. Det er et Norgeskart tegnet med navn. Alle søknader om hjelp skulle gå gjennom tillitsmennene, som skulle undersøke om hver søknad var «tilstrekkelig underbygget med oplysninger og tilstrekkelig legitimert».

Nederst på første side står setningen som gir den tidligste mulige dateringen: «Den 25. september ble det dannet et forbund av tysklandsfanger.» Det andre sifferet i datoen er skrevet over, men avisen Sarpen meldte 5. oktober 1945 at forbundet ble dannet 25. september, med representanter for NN-foreningen, de kvinnelige fangene, Tysklands-studentene og Sachsenhausen-fangene. Det midlertidige styret var NN-foreningens eget: Cappelen, Middelthon og Thorson, med Cappelen som formann. Opplysningen om forbundet og nummeret 2/45 peker mot høsten 1945, et halvt år etter at Cappelen, Middelthon og Thorson var kommet til Sverige.

Et kartotek over hver fange

Side to begynner med overskriften «Oplysningsskjema»:

Det skal oprettes et kartotek med detaljerte oplysninger om hver enkelt fange.

Foreningen ba om alt: arrestasjonen, fengslene og leirene, mishandlingen og hvem som sto bak, når leirene ble grunnlagt, hvor mange fanger som satt der. «Navn på SS og capoer som har foretatt mishandling er ønskelig.» Avsnittet slutter med en setning som kunne stått øverst i en innføring i kildekritikk: «La oss bare få navn, tall og oplysninger dere er sikre på.»

Noen måneder senere, 29. januar 1946, sto Hans Cappelen i vitneboksen i Nürnberg og fortalte retten om torturen han hadde vært utsatt for i Møllergata 19 og på Victoria Terrasse. Mer om rettsoppgjøret står i reportasjen om Nürnberg-prosessene.

Om kartoteket ble opprettet, og hvor det i så fall er i dag, vet vi ikke. Det samme ønsket ligger bak fangeregisteret DNND fører i dag: opplysninger om hver enkelt fange, med arrestasjon, fengsler, transporter, fangenumre og det som ble utfallet.

Klær, klokker og pengene i lommen

Under overskriften «Tapte effekter» viser rundskrivet til et vedlagt skjema, «Søknad om billighetserstatning for besettelsesskade». Der skulle fangene føre opp klær, sportsartikler og verdisaker, alt politiet eller tyskerne tok ved arrestasjonen, pengene de hadde i lommen og pengene familien hadde sendt dem i fangenskapet. Det de hadde «mottatt på illegal vis», skulle ikke føres opp. Klær og effekter fra «flyktningskontoret i Sverige eller Norge» skulle oppgis med sannsynlig verdi. Gaver fra Norsk Folkehjelp, Nasjonalhjelpen og NN-foreningen skulle holdes utenfor, fordi de var ment å komme «på toppen av hvad det offentlige yder». Tapt arbeidsinntekt, invaliditet, tap av forsørger og «tort og svie» skulle meldes senere, gjennom en erstatningskomité nedsatt av Tysklandsfangenes Forbund.

Det er en nøktern liste. Menn som var sendt ut av landet for å forsvinne i natt og tåke, uten beskjed hjem, ble høsten 1945 bedt om å regne ut hva en frakk og en klokke hadde vært verdt. På samme avisside som Sarpen fortalte om forbundet, spurte nyhetsbyrået NTB myndighetene om nettopp dette: erstatning for klær og effekter tysklandsfangene hadde mistet.

«Midlene er små»

Den tredje siden handler om penger. Den illegale pressen hadde samlet inn flere hundre tusen kroner til nordmenn som hadde arbeidet illegalt, eller til de etterlatte. For å få hjelp derfra måtte man legge fram bevis for det illegale arbeidet; ordet «bevis» er understreket. Nasjonalhjelpen hadde stilt to millioner kroner til rådighet for øyeblikkelig hjelp og hjelp til selvhjelp, men de pengene var ennå ikke utbetalt. Fra staten ventet man tre millioner. Styret hadde vært i møter med myndighetene:

Vi er overalt møtt med den største forståelse og med god vilje til å hjelpe, men myndighetene fremhever stadig at midlene er små.

Så tre maskinskrevne navn. Ingenting mer.

Navnene på arkene

Sju av de åtte som representerte Natzweilergruppen, står i DNNDs fangeregister med fangenummer fra Natzweiler: Hans Cappelen (6708), Axel Middelthon (5254), Odd Thorson (4723), Nils Onsrud (4093), Carl Christiansen (20246), Jørgen Hviding (7262) og Waldemar Aune (4786). Seks av disse sju kom til Sverige i april og mai 1945, de fleste gjennom Neuengamme med de hvite bussene. For Carl Christiansen slutter registerets opplysninger i Dachau i september 1944. Bergen-tillitsmannen Sverre Clausen finner vi ikke blant Natzweiler-fangene i registeret.

Hans Cappelen ga ut boken Vi ga oss ikke i 1945 og var formann i det nye Tysklandsfangenes Forbund. Axel Middelthon var viseformann i Natzweilerforeningen så lenge den besto, fikk satt opp en minneplakett over de norske fangene i Natzweiler i 1964 og arbeidet i mange år for krigspensjoner og mot tortur. Talen han holdt ved N.C. Ditleffs båre i 1956, ligger i DNNDs arkiv. Datteren hans, Anne-Lise Middelthon, sitter i dag i styret i DNND og var med på komiteens tur til Natzweiler i september 2026. Lise Børsum skrev Fange i Ravensbrück og ledet fra 1966 til 1978 Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre, fondet som i 1947 overtok de gjenværende pengene etter den Nasjonalhjelpen rundskrivet nevner. Waldemar Aune døde i desember 1948.

DNNDs vedtekter nevner tre forløpere: Natzweilerkomiteen, Natzweilergruppen og Den norske Dachaukomité. På 1970-tallet samlet Jon Sølvberg de gjenlevende i Natzweilerkomiteen. Rundskrivet viser hvordan arbeidet så ut flere tiår før: hjemvendte Natzweiler-fanger som organiserte seg høsten 1945, med tillitsmenn rundt i landet og en plan for et kartotek over hver enkelt fange. Navnet Natzweilergruppen var allerede i bruk. Hvordan det gikk med NN-foreningen i årene etter, og hvordan den henger sammen med de senere organisasjonene, vet vi ennå for lite om. Har du Cirkulære nr. 1/45, et senere rundskriv eller annet fra NN-foreningen, vil vi gjerne høre fra deg på post@dnnd.no.

Fra Birkeland

Den 17. mai 1984 la Gunhild Rislaa ned en krans ved bautaen i Birkenes. Prologen hun skrev for anledningen, ender med fjorten navn, og ett av dem er brorens. Tidligere i prologen står disse linjene:

Me fulgte dem i tanker ned
— me visste ikke hvor
— me visste ikke hva de led
ei heller hvor de for.

For familiene til NN-fangene var det nettopp slik: de fikk ikke vite. Rundskrivet fra 1945 er skrevet av dem som kom tilbake og ville ha alt på papiret, «navn, tall og oplysninger dere er sikre på». Nå ligger de to tekstene i samme skanning fra Birkeland.

Takk til Stig Einar Rislå, som har tatt vare på arkene og latt oss bruke dem. Hans eget reisebrev fra årets tur til Natzweiler sto i Birkenesavisa i september.

Kilder

• Cirkulære nr. 2/45, «Til NNforeningens medlemmer», tre maskinskrevne sider, udatert (høsten 1945), maskinskrevne navn: A. Middelthon, H. Cappelen, Odd Thorson. Familiearkivet til Stig Einar Rislå, Birkeland. Skannet kopi i DNNDs arkiv, gjengitt med tillatelse.
• Sarpen, 5. oktober 1945, s. 2: «Tysklandsfangene har dannet organisasjon». Nasjonalbiblioteket. Oppgir 25. september 1945 som stiftelsesdato og navngir det midlertidige styret, med Hans Cappelen som formann.
• DNNDs fangeregister: fangenummer og leirvei for Cappelen, Middelthon, Thorson, Onsrud, Christiansen, Hviding og Aune.
• Nürnberg-prosessen: Trial of the Major War Criminals before the International Military Tribunal, bd. 6, 29. januar 1946, Hans Cappelens vitneforklaring. The Avalon Project, Yale Law School.
• Comité International de Dachau: «Axel Middelthon», med biografi og Middelthons egen tale om hjemkomsten 18. juli 1945, Natzweilerforeningen 31. august 1945, Tysklandsfangenes Forbund og minneplaketten i 1964.
• DNND: «Om oss», avsnittet «Historisk kontinuitet», om Natzweilerkomiteen og Jon Sølvberg.
• Store norske leksikon: «Nasjonalhjelpen» og «Lise Børsum».
• Norsk Wikipedia: «Hans Cappelen (motstandsmann)» og «Lise Børsum».
• Gunhild Rislaa: prolog ved bautaen i Birkenes 17. mai 1984, håndskrift. Familiearkivet til Stig Einar Rislå, gjengitt med hans tillatelse.

Sitatene er gjengitt med originalenes rettskrivning. Rundskrivet nevner ingen dato; tidfestingen bygger på opplysningen om forbundet som ble dannet 25. september 1945.