Om leirene:
Natzweiler og Dachau
Den norske Natzweiler- og Dachaukomité (DNND) representerer både de norske fangene fra konsentrasjonsleiren Natzweiler i Alsace og de som satt i Dachau utenfor München. Det fantes også norske fanger i en rekke andre leirer mot slutten av krigen, ettersom nazistene flyttet fangene rundt i takt med krigens utvikling. Her følger en kort introduksjon av leirene. Mange av Natweilerrkarene var fanget under Nach und Nebel ordningen.
Gjennom piggtråd og uforanderlig kulde trer historien frem, som om selve vinden bærer ekko av stemmer som en gang ble brakt til taushet. La oss ta steget inn i to av nazitidens mørkeste rom: konsentrasjonsleirene Natzweiler-Struthof og Dachau.
Les også mer om underleirene til Natzweiler og Dachau. Og en artikkel om Allach.
Natzweiler-Struthof
I åssiden over Alsaces dunkle skogkledte lier lå Natzweiler som et dystert hjerteslag i en verden som for lengst hadde forlatt sin menneskelighet. Tanken var at fangene skulle arbeide seg til døde, sakte brytes ned av slavearbeid, ydmykelser og bitende kulde. Selv beliggenheten i den bratte, ugjestmilde høyden syntes nøye utvalgt; her la snøen seg alltid tyngre og ble liggende lenger enn i dalene nedenfor. Skiftende årstider holdt ingen løfter om nåde i denne avsondrede tåkesonen. I kuldebitt og anstrengelse ble folks krefter sugd opp, en liten fiber av gangen, inntil bare skallet sto tilbake. Likevel prøvde mange å bevare en siste flik av fellesskap—et stille håp som ikke kunne knuses av slag, brølende vakter eller de iskalde nettene.
Beliggenhet og drift: Leiren – ofte kalt Natzweiler-Struthof – ble etablert i mai 1941 i et område annektert av Tyskland (Alsace) og var den eneste konsentrasjonsleiren på nåværende fransk jord.
Fangeantall: Om lag 52 000 fanger passerte gjennom Natzweiler og dens mange underleirer.
Norske fanger: Blant disse var over fem hundre nordmenn, inkludert dem som ble stemplet som “Nacht und Nebel”-fanger (Natt og tåke), altså politiske fanger som skulle forsvinne sporløst fra offentlighetens bevissthet.
Forholdene i leiren: Fangene ble tvunget til hardt arbeid under brutale forhold; mange døde av utmattelse, sykdom og mishandling.
Under NN-forordningen (Nacht und Nebel) ble 506 norske motstandsfolk sendt til Natzweiler. Senere, da leiren ble evakuert, ble fangene fordelt på flere leire, blant annet Dachau. Mange av dem ble reddet i mars og april 1945 gjennom Bernadotteaksjonen og ‘De hvite bussene’ – men over halvparten overlevde aldri.
Dachau
Hvis Natzweiler var et mørkt glimt fra den andre halvdelen av krigen, representerer Dachau selve opptakten til Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirsystem. Etableringen skjedde allerede i mars 1933, bare kort tid etter at Hitler ble rikskansler. Beliggende ca. 16 km nordvest for München, ble Dachau en modell for alle senere konsentrasjonsleirer, både når det gjaldt organisasjonsstruktur, brutalitet og ideologisk fundament..
Fangeantall: Over 200 000 fanger fra mer enn 30 land ble registrert i Dachau og dens underleirer. Man anslår at minst 41 500 ble drept eller døde av umenneskelige forhold. Dachau huset opprinnelig hovedsakelig politiske motstandere (sosialdemokrater, kommunister, fagforeningsfolk), men senere ankom jøder, sinti og roma, homofile, Jehovas vitner og andre grupper nazistene ønsket å undertrykke.
Norske fanger: Også her satt nordmenn, om enn i mindre antall enn i Natzweiler. Like fullt er Dachau viktig i norsk krigshistorie, da fangene ofte hadde liknende grusomme vilkår og ble tvunget til slavearbeid, medisinske eksperimenter og systematisk tortur. Mange Naztweiler fanger ble overført til Dachau.
Kontraster og likheter Natzweiler vs. Dachau
Oppstart og hensikt Dachau var først og fremst et “laboratorium” for nazistene fra 1933 av, fokusert på å undertrykke politisk opposisjon hjemme i Tyskland. Natzweiler kom senere, i 1941, som en av de ekstreme brikkene i okkupasjonsregimet i Vest-Europa, særlig for å kue fransk motstand og senere ta imot NN-fanger fra blant annet Norge.
Fangebehandling Dachau utviklet standarder for SS’ behandling av fanger: uniformerte drakter, merking med trekantfarger, straffemetoder og systemer for tvangsarbeid. Natzweiler var i sin tur en ”forlengelse” av disse standardene, men i en geografisk utfordrende og værhard region, noe som ytterligere forverret fangenes situasjon.
Ideologisk funksjon Dachau ble selve symbolet på nazistisk terror i Tyskland, ofte brukt som et propagandaeksempel til å “avskrekke” regimets kritikere. Natzweiler var knyttet tettere til okkupasjonsområder i Frankrike, Belgia og Norge, og ble sentrum for en strategi som blant annet inkorporerte NN-ordningen – for å eliminere og “usynliggjøre” motstandsfolk uten rettssak.
Minnesteder og dokumentasjon
Minnesmerker: Begge steder er i dag offentlige minnesteder, med museer som dokumenterer den systematiske brutaliteten. Natzweiler-Struthof huser Le Centre Européen du Résistant Déporté, et museum til ære for deporterte motstandskjempere, mens Dachau har KZ-Gedenkstätte Dachau som kombinerer historisk dokumentasjon med et sterkt pedagogisk fokus.
Arkivene lever: Enten man blar i Kristian Ottosens navnelister over nordmenn i fangenskap 1 eller fordyper seg i arkivdokumenter hos USHMM 6, åpenbarer det seg en tragedie som aldri bør glemmes.
Vitnesbyrd: Overlevende har gitt tallrike intervjuer og vitneutsagn, mange av dem samlet i Riksarkivet i Norge, i franske institusjoner (Struthof) og i Bayerisches Hauptstaatsarchiv (Dachau- og politidokumenter).
En refleksjon
Både Natzweiler og Dachau står i dag som urolige monumenter over hva som skjer når et regime forsøker å utslette enkeltmenneskers verdighet og identitet. Der Dachau var tidlig, systematisk og en slags “mal” for nazismens leirsystem, var Natzweiler et demonstrasjonsfelt for hvor langt denne brutale ideologien kunne gå i praksis, der naturen og kulden selv la et ekstra lag av pine over fangene.
Historien vi hører gjennom disse piggtrådgjerders tause vitnesbyrd, er ikke bare fortellingen om død og lidelse, men også om tross og sammenhold. For i skyggene av krematorieovnenes røyk finnes vitnesbyrd om de som hjalp hverandre, de som ikke lot menneskeligheten dø, og de som bar med seg drømmen om at dette aldri måtte gjenta seg.
Når vi minnes Dachau og Natzweiler, og alt som skjedde der, forhindrer vi samtidig at glemselens natt og tåke senker seg over ofrenes navn. De urovekkende stemmene fra fortiden er en påminnelse om menneskets kapasitet for ondskap – men også om kraften i å huske, se og erkjenne slik at natten aldri igjen skal bli så mørk.
«Det anatomiske prosjektet» i Strasbourg En lite omtalt hendelse er det såkalte «anatomiske prosjektet» ledet av SS-legen August Hirt ved Universitetet i Strasbourg. Målet var å skaffe jødiske skjeletter for en “vitenskapelig” samling som skulle bekrefte nazismens raseideologiske teorier. Fanger, særlig jøder, ble drept i en provisorisk gasskammer nært leiren, før likene ble fraktet til medisinske fakulteter. Denne gruoppvekkende historien ble nøye forsøkt skjult da tyskerne forsto at nederlaget nærmet seg 3.
Natzweiler som «rekrutteringsarena» for SS Enkelte SS-kadetter ble sendt til Natzweiler for kortvarig “feltopplæring” i fangekontroll. Mens Dachau er kjent for å ha fungert som en egen SS-treningsleir, viser korrespondanse i tyske arkiver at en håndfull offiserskadetter også fikk praktisk “erfaring” i Natzweiler. Dette inkluderte vakt- og avhørspraksis overfor politiske fanger, spesielt de som var klassifisert som Nacht und Nebel 4.
Polizeigefängnis» i Dachau Allerede fra 1933 holdt Dachau en spesiell status som en blanding av konsentrasjonsleir og politifengsel. Dette ble forsøkt holdt skjult for omverdenen, da naziregimet offisielt ønsket å framstå som om de bare “beskyttet” samfunnet mot statens fiender. Nyere dokumentfunn i Bayerisches Hauptstaatsarchiv viser at politiet bevisst manipulerte arrestasjonsdokumenter for å unngå formell rettssak – en praksis som forutså det senere Nacht und Nebel-konseptet 7.
SS-treningssenter Dachau var ikke bare en leir for fanger, men også et treningssenter for SS-vakter og offiserer. Blant annet ble «Todeskommandos» (dødskommandoer) organisert her. Opptreningsprogrammer inkluderte ideologisk skolering i rasehat, praktisk våpenopplæring og “disiplinmetoder” som fysisk avstraffelse av fanger. Den brutale logikken ble så eksportert til andre leirer, deriblant Sachsenhausen, Buchenwald og ikke minst Natzweiler 5.
Referanser for Natzweiler
Kristian Ottosen, Nordmenn i fangenskap 1940–1945, Aschehoug (1976, reviderte utgaver).
Store norske leksikon (SNL):
Struthof / Centre Européen du Résistant Déporté:
Dokumenter om medisinske eksperimenter og fangeregistre.
Arkivverket / Riksarkivet (Oslo) og Bundesarchiv (Tyskland):
Korrespondanse som indikerer at Natzweiler inngikk i SS-skolering, selv om Dachau var primærleir for dette formålet.
Referanser for Dachau
Dachau Concentration Camp Memorial Site:
Offisielt minnested for Dachau (tysk og engelsk).
Statistikker over fangeantall, nasjonalitet og dødsårsaker.
United States Holocaust Memorial Museum (USHMM):
Arkivmateriale om Dachau, SS-trening, medisinske eksperimenter og fangevitnesbyrd.
Bayerisches Hauptstaatsarchiv:
Politidokumenter fra 1933–1935 som viser manipulasjon av fangepapirer og tidlige varianter av hemmelighold.
Gjennom all denne dokumentasjonen trer et uomtvistelig bilde frem: to leirer, to brennpunkter i nazitidens historie, men begge med en felles intensjon om å knekke kropp og sinn. Å gjenfortelle historiene fra Dachau og Natzweiler er derfor en handling av moralsk nødvendighet: Vi løfter navn og ansikter tilbake fra tåken – og forsikrer oss om at fremtiden en dag skal bli klarere enn vår mest dødbringende fortid.