Under flymotorenes skygge i Allach-leiren

I korthet: Fra februar 1943 til frigjøringen 30. april 1945 måtte over ti tusen fanger arbeide for BMWs flymotorproduksjon i Allach vest for München – den største av Dachaus underleirer. Allerede våren 1943 utførte seksten hundre fanger grunnarbeidene. Fra våren 1944 bygde de den store bunkerhallen med kodenavnet «Walnuß», som aldri ble fullført. Mer enn tusen fanger døde. Historien nedenfor bygger på Klaus Mais forskning og bevarte vitneberetninger fra tidligere fanger.

Kornet var knapt høstet før anleggsmaskinene rykket inn på åkrene vest for München. Fra mars 1943 truet de økende luftangrepene mot München med å lamme den krigsviktige flymotorproduksjonen. Våren 1944 begynte fangene på verkets største byggeplass: en bunkerhall med planlagt grunnflate på rundt trettito tusen kvadratmeter, yttervegger på opptil to meter og ståldekker på tre. Kodenavnet var «Walnuß». Den 18. april 1944 ble SS, BMW og Organisation Todt enige med Jägerstaben og Speer-ministeriet om byggeledelsen. SS fikk overoppsynet. Entreprenørselskaper som Dyckerhoff leverte forskaling og betong, BMW stilte med kranene, og SS skaffet arbeidsstyrken. Fangene arbeidet i tolvtimersskift, sju dager i uken. De la også jernbanesporet fra grustaket Moll-See til byggeplassen.

Bunkeren tar form

Hallbunkeren skulle beskytte elektronstøperiet og motormonteringen mot de jevnlige bombeangrepene. Fra rustningsmyndighetenes planer tok den form på de flate jordene vest for München. Tog og lastebiler skulle kunne kjøre rett inn for lasting og lossing. Betongen ble blandet på stedet. Fangene bar materialene, blandet og støpte.

Fangekolonnene

Allerede 30. mars 1943 noterte Dachau-fangen Edgar Kupfer-Koberwitz i sin hemmelige dagbok at 1 600 mann fra leiren var «beskjeftiget hos firmaet B.M.W. i Allach». De var satt til jordarbeid. Hver dag gikk fangekolonnene ut i morgenmørket, drevet frem av vaktenes rop og hunder. De som ikke holdt tritt, ble slått videre. Gjennom 1943 herjet dessuten en tyfusepidemi i den halvferdige leiren. Den manglet karanteneavdeling da transportene kom fra andre leirer, blant dem Natzweiler. Frost la seg på betongen, og hæler frøs fast til forskalingen. Av de mer enn ti tusen fangene som ble drevet gjennom Allach-komplekset i løpet av krigen, døde over tusen. De som falt sammen, ble skjøvet til siden. De andre måtte fortsette å blande betong.

Flymotorproduksjonen

Mens fangene bygde bunkeren, fortsatte produksjonen i verkshallene ved siden av. Fanger, tvangsarbeidere og krigsfanger produserte BMW 801-motoren, stjernemotoren som drev jagerflyene, i store serier. Mot slutten av krigen arbeidet sytten tusen mennesker her i alt. Motorene støydde i hallene. På byggeplassen arbeidet fangene i snø- og sementstøv. Bunkeren ble aldri fullført. Da amerikanske soldater kom til porten 30. april 1945, sto den uferdig.

Arbeid gjennom dag og natt

De siste ti månedene opplevdes som ett langt skift. Fangekolonnene gikk ut før daggry og kom tilbake i mørket, med sementstøv på skuldrene og betong under neglene. I hallbunkeren dunket maskinene under betonghvelvet. Lysrørene holdt arbeidsplassen opplyst om natten. Fangene bar, blandet, støpte og slipte. Vaktene drev arbeidet frem med rop. Kulden gjorde det tyngre.

Om vinteren varte skiftene i tolv timer, syv dager i uken. Veien mellom brakka og arbeidsplassen kjentes lengre for hver uke. Snøen la seg over betongen, som frøs. Støvet sved i lungene. Slitasjen fortsatte fra dag til dag: fett som ikke lot seg vaske vekk, sko som ga etter, fingre som mistet følelsen og fikk den tilbake når stålet ble varmt.

Etter skiftene

Mot slutten rykket fronten nærmere. Etter skiftene var det stille. Bak leirens tall og lister var det mennesker som forsvant. Noen kom til sykebrakka, andre ble sendt videre. Fangene holdt fast ved små vaner: en delt brødskalk, en knapp i lomma, et knapt synlig nikk i køen. Det hjalp dem gjennom dagene frem til frigjøringen, da porten sto åpen.

Sporene etter Allach

Området der BMW Allach-hallene lå, vitner i dag om forbindelsen mellom krigsindustri og tvangsarbeid i nazistenes Europa. De massive betongfundamentene ligger ennå begravd under moderne lagerbygg og parkeringsplasser. Minnesmerkene forteller om de mer enn ti tusen fangene som gikk gjennom Allach-komplekset og ble tvunget til å bygge anleggene og holde produksjonen i gang.

Allach-leirens historie minner oss om at holocaust også omfattet systematisk utbytting av menneskelig arbeidskraft for krigsøkonomien. Tvangsarbeidet hører med til denne historien, sammen med gasskamrene og massegravene. Minnet om dem som mistet livet for nazistenes industrielle ambisjoner, er knyttet til hver BMW-motor som ble produsert.

Kilder og referanser

Artikkelen bygger på forskning og vitnemål samlet av Den norske Natzweiler- og Dachaukomité, med særlig takk til følgende sentrale kilder:

Klaus Mai (lokalhistoriker bak dokumentasjonsnettstedet kz-dachau-allach.de): «Byggingen av hallbunkeren på BMW-tomten på Dachauer Straße» – foredrag i forbindelse med 80-årsmarkeringen av frigjøringen. Mais omfattende dokumentasjon av Allach-leirens historie, med bevarte vitneberetninger og etterforskningsdokumenter fra tidligere fanger, utgjør det viktigste kildematerialet for denne artikkelen.

Andre sentrale kilder:

• Edgar Kupfer-Koberwitz: Dachauer Tagebücher – dagboksnotatene fra mars 1943 om fangeinnsatsen hos BMW i Allach
• BMW Group arkiv: dokumentasjon av industriell produksjon og tvangsarbeid 1943–1945
• US Army-rapporter fra frigjøringen av Dachau og underleirene (april–mai 1945)
• MTU Aero Engines' redegjørelse om NS-tiden (dagens eier av det gamle verksområdet)
• KZ-Gedenkstätte Dachau: fangelister og transportdokumenter

Denne artikkelen er del av DNNDs arbeid med å bevare minnet om de norske fangene i nazistenes leirsystem.