Hør fra de som var der
TIDSVITNER
Håkon Sørbye foreleser og om krigen; som pensjonist returner han for å snakke med studenente
Haakon Sørbye (1920 – 2016) var sivilingeniør, motstandsmann og siden professor ved Norges tekniske høgskole (NTH). Som ung telelinjestudent ble han radioagent i etterretningsgruppen «Skylark B», der han formidlet krigsviktig informasjon fra det okkuperte Norge til London. I september 1941 arresterte Gestapo ham; via Vollan, Grini og Nacht‑und‑Nebel‑leiren Natzweiler endte han i Dachau, men overlevde og kom hjem med De hvite bussene i 1945. Etter krigen bygget han opp landets første telematikkmiljø ved NTH, før han som pensjonist reiste som tidsvitne med Hvite Busser for å gi skoleungdom et levende møte med okkupasjonens historie. I denne videoen deler Sørbye – nøkternt, presist og med varm humor – sine minner fra motstandskampen og fangenskapet, og minner oss om hvorfor demokratiet må vernes hver dag.
Julius Paltiel blir intervjuet i 2008 av student Stian Hansen.
Julius Louis Paltiel (1924 – 2008) var forretningsmannen fra Trondheim som kom hjem alene fra Auschwitz – én av bare 26 norske jøder som overlevde leiren. Arrestert som attenåring 6. oktober 1942, sendt via Falstad til Auschwitz 24. februar 1943, overlevde han dødsmarsjen til Buchenwald og ble befridd av amerikanske styrker 11. april 1945. Da han vendte hjem sommeren 1945, var familien borte. Han gjenreiste forretningen, ble forstander for Det mosaiske trossamfunn i Trondheim og brukte resten av livet som tidsvitne – med utallige skolebesøk og reiser med Hvite Busser for å gi unge et ansikt på ordet «Auschwitz». For dette engasjementet fikk han St. Olavsmedaljen i 2004, og da han døde ble han hedret med statsbegravelse der kong Harald deltok. I videoen samtaler student Stian Hansen med Paltiel: en stille, presis stemme som forklarer hva som skjer når menneskeverdet fratas – og hvorfor vi aldri må la det skje igjen.
Mona Johansen forteller om sin far og besterfar.
Minnet om Russerhula - Mona Johansen forteller historien om hvordan hennes far og bestefar hjalp to russiske fanger med å holde seg skjult i “Russerhula” i Stange under krigen. Hennes ønske har vært å løfte frem både fangene og de sivile hjelperne – Stangesokningene som risikerte alt, og som flere steder i landet ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Gjennom arbeidet for å gjøre Russerhula til et minnested, bærer Mona vitnesbyrdet videre om mot, offervilje og sivil motstand.
Waldemar Aune (1892 – 1948) var yrkesoffiser fra Namdalen som allerede i 1940 bygde opp en Milorg‑kjerne i Trondheim, støttet radiosenderen «Skylark B» og organiserte fluktruter til England. Gestapo arresterte ham 22. september 1941; som «Nacht‑und‑Nebel»-fange bar han numrene #4074 (Grini), #4786 (Natzweiler) og #103694 (Dachau), der nordmennene valgte ham til tillitsmann. Da De hvite bussene hentet skandinaver 13. mars 1945, nektet Aune å dra før to glemte landsmenn var frigitt, og han vendte hjem til Trondheim 11. mai. Etter krigen ble han forfremmet til kaptein, ledet gjenreisningen av Trondhjems Skiklub, men døde av krigsfølgene 28. november 1948 – en rakrygget soldat byen har hedret med Waldemar Aunes vei.
Artikkelen «Reisen gjennom et fangenskap – Levende. Død.» (Aktive Fredsreiser, 2010) er datteren Berit Rustens rekonstruksjon av faren Harald L. Rustens vei fra arrestasjonen i Trondheim via Falstad, DS Donau, NN‑leiren Natzweiler, Dachau og Neuengamme til hjemkomsten med De hvite bussene i 1945, støttet av pass, fangekort, bilder og medfangers vitnesbyrd. Teksten vever sammen arkivmateriale, tidsvitnebøker og Rustens egne nekrologer, og drøfter åpent hullene og motsetningene i kildene.Siden er derfor ikke et først‑hånds tidsvitne, men en «andre‑generasjons» formidler som tolker og tilgjengeliggjør øyenvitnenes fortellinger for nye lesere.
Alfred Sortland (1919 – 2007) – yngstemann i en søskenflokk på femten fra Bremnes på Bømlo – ble arrestert mai 1943 etter illegalt arbeid på Vestlandet. Via Leirvik, Ulven og Møllergata 19 ble han sendt som NN‑fange #6672 til Natzweiler, seinere Dachau, Mauthausen og sideleiren Melk. I Melk så han kameraten Abraham Oppenheim bli slått i hjel for å ha satt seg ned et øyeblikk – et bilde som aldri forlot ham.
Han giftet seg med Kristine Rusten Sortland, arbeidet som mekaniker og fortalte sjelden – inntil kona i 1998 samlet hans noter, brev og fotografier i boka Til deg skal det ikke nå, oppkalt etter løftet i Salme 91. Linker her er til natzweiler.info.
Luxemburgeren Émile «Mil» Frantz (1910 – 1996) var europamester i bryting og representerte hjemlandet under Amsterdam‑OL 1928 – et sportsliv som skulle gi ham uventet tyngde bak piggtråden. Som fange #2224 i Natzweiler – og senere i Dachau – brukte han sitt ry til å skaffe ekstra mat, lettere arbeid og beskyttelse til medfanger, særlig nordmennene i Laudalsgruppen. Motstandsmannen Osmund Faremo takket ham i memoarboken Takk for livet, Emil og kalte Frantz «den reddende engelen» som fikk ham levende hjem. I denne videoen møter vi historien om bryteren som gjorde musklene til medmenneskelighet når mørket var som tettest.