Rudolf Næss – fange, vitne og tegner

Dette er fortellingen slik den ble lagt fram i Strasbourg, september 2025, da Egil Reksten på vegne av DNND presenterte Rudolf Næss ved kollokviet «L'art dans le complexe concentrationnaire de Natzweiler». Nøkternt, uten overdrivelser. Bildene taler. Stemmen er rolig.

Rudolf Næss (1906–1987) var illustratør, XU-agent, NN-fange og vitne. Hans tegninger fra Natzweiler står som noe av det viktigste visuelle vitnesbyrdet fra de norske fangenes helvete. Alle tegninger og akvareller i denne reportasjen er av Rudolf Næss. Teksten holder seg til kildene uten tilføyelser.

1906 Født i Oslo • 1920 Flyttet til Bergen • 1941 Inn i XU • 1942 Arrestert • 1943 Natzweiler • 1945 Frigjort • 1979 Lydintervju

Fra Oslo til Bergen

Han vokste opp i Oslo, flyttet til Bergen som fjortenåring. Arbeidet som illustratør. Håndverket ble nyttig i krigstid. Det var slik han så. Slik han husket.

XU og etterretning i Bergen

Senhøstes 1941 gikk han inn i etterretningen, XU, avdeling CX. De fotograferte og skisserte militære mål i Bergen: fjellanlegg, lager, ubåtvirksomhet. Skisser ble ikke tegnet på stedet. Alt ble lagret i hodet og lagt på papir i sikkerhet. Film kunne ødelegges raskt ved arrestasjon. Slik reduserte de spor. Slik overlevde arbeidet.

"Skisser ble ikke tegnet på stedet. Alt ble lagret i hodet og lagt på papir i sikkerhet." — Rudolf Næss om XU-metoden

I juni 1942 ble Rudolf Næss og Ludvig Tunes arrestert. Forhør i Gestapohuset. Først «vennlig», så slag. Nordmenn var ofte hardere enn tyskerne, fortalte han. Det var system og tilfeldighet i samme rom.

Transport til Natzweiler

Over et år i fengsel og leir. I oktober 1943 gikk syvende transport av nordmenn til Natzweiler. Alle som NN-fanger. De var 39. 23 døde før krigen var slutt. Tolv overlevde. Tallene står der, uten pynt.

Natzweiler-Struthof: Steinbrudd, brakker, krematorium. Her ble Rudolf Næss og 38 andre nordmenn sendt som NN-fanger i oktober 1943.

I Natzweiler var sjokket praktisk. Hår, klær, navn – alt borte. Nye klær som ikke var klær. Trebunnsko som tok huden. Han lærte å overleve fra dag til dag. Litt arbeid i steinbruddet. Senere potetskrelling. Der kunne man puste og snakke litt. Ikke fritt, bare litt.

Bildene som vitner

Tegningene hans viser tåke. Brakker som forsvinner i grått. Parader på plassen. Første badet: væsken som svir. Rekkene som går forbi de døde. Josef Kramer snakker. Ordene er få. Men de biter. «Dere burde henges alle sammen.»

Første bad i Natzweiler. Væsken svir. Kroppen mister verdighet. Næss dokumenterte ydmykelsen med nøktern presisjon.

«En lus er din død,» sier plakaten på sykestua. Tyfus. Kropp som taper kampen.

Sanger som holdes fast i kulde. Vintermarsjen mot steinbruddet. Varme sylinder. Kropp mot kropp. Den langsomme vuggingen for å holde noe igjen. En rest.

Vintermarsj og arbeid i kulden. Kropp mot kropp ved de varme sylindrene. Overlevelse målt i grader.

De siste dagene

Mot slutten hardner tonefallet i intervjuet fra 1979. En natt dør hundre og tjue i tyfus. En mann fryses i hjel, gjort til is under straff. De siste dagene: pipen fra krematoriet gløder. Lukt som blir igjen i språket, lenge etterpå.

Tyfus i Dachau. Kropper som gir opp. Næss ble flyttet fra Natzweiler til Dachau i 1944, hvor epidemien tok hundrevis av liv hver natt.

Krematoriet. Røyken som aldri stilnet. Lukten som ble igjen i språket, lenge etterpå. Til dem som fornekter, hadde Næss få ord: Ti stille.

Til dem som fornekter, hadde han få ord: Ti stille.

Vitnesbyrdet som overlevde

Hjemme igjen samlet han fotografier og detaljer. Minne og bilder ble grunnlag for tegningene. Han skrev til borgermesteren i Rothau. Fikk materiale. Lagde mange skisser. Tok fotografier av de fleste og sendte et album til kong Haakon. Kristian Ottosen brukte senere bildene i «Natt og tåke». Vitnesbyrd, ikke pynt.

Vitnesbyrd gjennom kunsten: Rudolf Næss' metode. Han skisserte ikke i leiren – det var umulig. Alt ble lagret i hodet. Hjemme rekonstruerte han bildene med fotografisk presisjon. Korresponderte med franske kilder. Sjekket detaljer. Tegningene skulle være sanne. Ikke dramatiske. Sanne.

Denne framstillingen bygger på Egil Rekstens presentasjon i Strasbourg. Kildene er åpne: lydopptaket fra 1979, trykte artikler og Næss' egne bildetekster. Det er slik vi vil fortelle det. Presist. Uten å legge til.

En arv som taler

Rudolf Næss' tegninger er ikke kunst i tradisjonell forstand. De er juridiske dokumenter. Vitnesbyrd fra en som så og husket. Hans metode – å lagre alt i hodet, rekonstruere med presisjon, sjekke fakta – gjør bildene til noe mer enn personlige minner. De er bevis.

I dag henger hans bilder på museer. Brukes i undervisning. Står i bøker. Men først og fremst står de som påminnelse: Dette skjedde. Slik så det ut. Slik føltes det. Og vi skal aldri glemme.

Bildegalleri: Rudolf Næss' tegninger fra Natzweiler

Bildegalleri

1 / 8

Appell. Morgonen og kvelden. Vi stod i rekker. Vaktene talte. Døde og levende sammen i samme tall.

Fotnoter og kilder

Primærkilder

• Lydintervju 1979: Rudolf Næss intervjuet om sine opplevelser i Natzweiler og Dachau
• Egil Rekstens presentasjon: "Rudolf Næss presentation dias 27 sep", kollokviet i Strasbourg 26.–28. september 2025
• Næss' egne bildetekster: Originale notater til akvareller og tegninger

Sekundærkilder

• Kristian Ottosen: Natt og tåke (1989, 2004) – benyttet Næss' tegninger som illustrasjoner
• Album til kong Haakon: Næss' fotografiske dokumentasjon av medsammensvorne, sendt til kongen etter frigjøringen
• Korrespondanse med Rothau: Næss' brevveksling med borgermesteren i Rothau for å verifisere detaljer om Natzweiler

Relaterte artikler

• Natzweiler-Struthof: Konsentrasjonsleiren i Alsace
• Nacht und Nebel-dekretet: Dømte til å forsvinne
• Underleirenes skjulte geografi: Transportlinjene mellom Natzweiler og Dachau

Dokumentasjon: Denne reportasjen er basert på Egil Rekstens presentasjon ved kollokviet «L'art dans le complexe concentrationnaire de Natzweiler» i Strasbourg, september 2025. Alle tegninger og akvareller er av Rudolf Næss. Teksten holder seg til kildene uten tilføyelser.