Tidsvitner

Sivilingeniør, motstandsmann og siden professor ved Norges tekniske høgskole (NTH). Som ung telelinjestudent ble han radioagent i etterretningsgruppen «Skylark B», der han formidlet krigsviktig informasjon fra det okkuperte Norge til London.

Arrestert av Gestapo i september 1941, via Vollan, Grini og Nacht‑und‑Nebel‑leiren Natzweiler til Dachau. Overlevde og kom hjem med De hvite bussene i 1945.

"Som pensjonist reiste han som tidsvitne med Hvite Busser for å gi skoleungdom et levende møte med okkupasjonens historie."

I denne videoen deler Sørbye – nøkternt, presist og med varm humor – sine minner fra motstandskampen og fangenskapet, og minner oss om hvorfor demokratiet må vernes hver dag.

Forretningsmannen fra Trondheim som kom hjem alene fra Auschwitz – én av bare 26 norske jøder som overlevde leiren. Arrestert som attenåring 6. oktober 1942, sendt via Falstad til Auschwitz 24. februar 1943.

Overlevde dødsmarsjen til Buchenwald og ble befridd av amerikanske styrker 11. april 1945. Da han vendte hjem sommeren 1945, var familien borte.

"For sitt engasjement som tidsvitne fikk han St. Olavsmedaljen i 2004, og da han døde ble han hedret med statsbegravelse der kong Harald deltok."

I videoen samtaler student Stian Hansen med Paltiel: en stille, presis stemme som forklarer hva som skjer når menneske­verdet fratas – og hvorfor vi aldri må la det skje igjen.

Yrkesoffiser fra Namdalen som allerede i 1940 bygde opp en Milorg‑kjerne i Trondheim, støttet radiosenderen «Skylark B» og organiserte fluktruter til England.

Arrestert av Gestapo 22. september 1941. Som «Nacht‑und‑Nebel»-fange bar han numrene #4074 (Grini), #4786 (Natzweiler) og #103694 (Dachau), der nordmennene valgte ham til tillitsmann.

"Da De hvite bussene hentet skandinaver 13. mars 1945, nektet Aune å dra før to glemte landsmenn var frigitt."

Forteller historien om hvordan hennes far og bestefar hjalp to russiske fanger med å holde seg skjult i "Russerhula" i Stange under krigen.

"Gjennom arbeidet for å gjøre Russerhula til et minnested, bærer Mona vitnesbyrdet videre om mot, offervilje og sivil motstand."

Artikkelen «Reisen gjennom et fangenskap – Levende. Død.» (Aktive Fredsreiser, 2010) er datteren Berit Rustens rekonstruksjon av faren Harald L. Rustens vei fra arrestasjonen i Trondheim via Falstad, DS Donau, NN‑leiren Natzweiler, Dachau og Neuengamme til hjemkomsten med De hvite bussene i 1945.

Teksten vever sammen arkivmateriale, tidsvitnebøker og Rustens egne nekrologer, og drøfter åpent hullene og motsetningene i kildene.

"Siden er derfor ikke et først‑hånds tidsvitne, men en «andre‑generasjons» formidler som tolker og tilgjengeliggjør øyenvitnenes fortellinger for nye lesere."

Yngstemann i en søskenflokk på femten fra Bremnes på Bømlo – ble arrestert mai 1943 etter illegalt arbeid på Vestlandet. Via Leirvik, Ulven og Møllergata 19 ble han sendt som NN‑fange #6672 til Natzweiler, seinere Dachau, Mauthausen og sideleiren Melk.

I Melk så han kameraten Abraham Oppenheim bli slått i hjel for å ha satt seg ned et øyeblikk – et bilde som aldri forlot ham. Han giftet seg med Kristine Rusten Sortland, arbeidet som mekaniker og fortalte sjelden.

"Inntil kona i 1998 samlet hans noter, brev og fotografier i boka 'Til deg skal det ikke nå', oppkalt etter løftet i Salme 91."

Luxemburgeren Émile «Mil» Frantz var europamester i bryting og representerte hjemlandet under Amsterdam‑OL 1928 – et sportsliv som skulle gi ham uventet tyngde bak piggtråden.

Som fange #2224 i Natzweiler – og senere i Dachau – brukte han sitt ry til å skaffe ekstra mat, lettere arbeid og beskyttelse til medfanger, særlig nordmennene i Laudalsgruppen.

"Motstandsmannen Osmund Faremo takket ham i memoarboken 'Takk for livet, Emil' og kalte Frantz «den reddende engelen» som fikk ham levende hjem."