
Graver i Norge etter utenlandske soldater og krigsfanger fra de to verdenskrigene er fredet for alltid. Gravene etter nordmenn som falt, er vanlige graver, og de kan slettes når ingen fornyer festet. Slik skal det fortsatt være, svarte barne- og familieminister Lene Vågslid Stortinget 1. oktober.
Norske krigsgraver får fortsatt ikke varig vern
Silje Hjemdal (FrP) spurte statsråden hva hun vil gjøre med graven til Knut J. Åkra i Kvinnherad. Han omkom i 1941 i tjeneste på en norsk motortorpedobåt i Storbritannia, og levningene ble hentet hjem etter krigen. Ifølge Hjemdal har den lokale gravplassmyndigheten avslått å bevare graven, og den kan bli slettet i 2031 hvis ingen fornyer og betaler for festet.
Hjemdal ba også om varig vern for tilsvarende graver etter nordmenn som har falt i tjeneste for landet. FrP, Høyre, KrF og Venstre foreslo i 2011 å likestille norske og utenlandske krigsgraver. Forslaget ble nedstemt.
Svaret
Statsråden viser til at i overkant av 10 000 nordmenn mistet livet under andre verdenskrig, og at det ikke finnes noen sentral registrering av gravene deres. Vekslende regjeringer har holdt fast ved ordningen fra etter krigen. Gravene etter utenlandske soldater og krigsfanger er fredet uten tidsbegrensning, og slik oppfyller Norge konvensjonsforpliktelsene overfor utenlandske falne. Norske falne ble lagt i vanlige graver.
Et særskilt vern for norske graver ville ifølge statsråden kreve vanskelige grenser: mellom dem som falt og dem som døde senere, og mellom krig og annen tjeneste. Det kunne også gripe inn i festerens rett til å råde over graven. «Jeg mener det er gode grunner til å videreføre denne praksisen vi har hatt siden andre verdenskrig», skriver hun.
En grav kan likevel bevares
Gravplassforskriften § 27 lar den lokale gravplassmyndigheten vedta at enkeltgraver skal bevares, blant annet når graven «gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt». Departementet har uttalt at bestemmelsen bør vurderes for graver etter nordmenn som falt i krig, særlig der graven ellers ville blitt slettet.
Hva det betyr for fangenes graver
Vernet uten tidsbegrensning gjelder bare utenlandske soldater og krigsfanger. Graver i Norge etter norske fanger fra Natzweiler, Dachau og de andre leirene er derfor vanlige graver. De ligger under de samme reglene for feste og sletting som alle andre graver.
Kjenner du til en grav etter en tidligere fange som kan bli slettet, vil vi gjerne høre om det på post@dnnd.no. Familien eller andre kan be gravplassmyndigheten i kommunen vurdere å bevare graven etter § 27.
Kilder
- Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren, dokument nr. 15:3893 (2025–2026), innlevert 24.09.2026, besvart 01.10.2026. Spørsmål, begrunnelse og svar er lest i sin helhet. Sitatene er hentet derfra.
- Gravplassloven, bestemmelsen om krigsgraver: graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig er fredet uten tidsbegrensning.
- Vi Menn, 14. august 2026, om graven til Knut J. Åkra. Videreformidlet gjennom spørsmålet. Redaksjonen har ikke lest artikkelen selv.