
Staten gir et eget tilskudd til skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å avvikle ordningen. Pengene, 17,6 millioner kroner i år, skal i stedet legges inn i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.
Regjeringen vil fjerne øremerkingen av skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer
Tilskuddet har gått til turer for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, i Norge og i utlandet. Skoleåret 2024–25 fikk 84 turarrangører tilskudd for til sammen 17 910 elever. Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme for 2025–2030 ba om at ordningen ble gjennomgått og vurdert.
Regjeringens begrunnelse
Deloitte evaluerte ordningen for Utdanningsdirektoratet i 2025. Ifølge budsjettproposisjonen fant Deloitte at turene kan gi et godt faglig læringsutbytte, men at det er usikkert hvilken effekt tilskuddet har. For mange er tilskuddet ikke avgjørende for om turen blir gjennomført.
Evalueringen viser også at flere turer, særlig til utlandet, arrangeres av foreldregrupper som private turer. Der er elevdeltakelsen klart lavere, og ikke alle elever kan eller vil være med. Ordningen utfordrer dermed gratisprinsippet i skolen. «Ei tilskotsordning som legitimerer turar med slike uheldige sider er ikkje det best eigna verkemiddelet», skriver departementet.
Når pengene legges inn i rammetilskuddet, skal skoleeieren selv vurdere om de skal brukes på skoletur eller på andre tiltak. Rammetilskuddet er ikke øremerket, så pengene er ikke lenger bundet til turer. Departementet mener endringen kan gi mer like muligheter for alle elever.
Stortinget ba i mai 2024 regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan flere skoleelever fra hele landet kan få besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer. Departementet skriver at dette vedtaket nå er fulgt opp.
Reaksjonen
Helga Arntzen startet Hvite Busser i 1992 og Aktive Fredsreiser i 1998. Aktive Fredsreiser arrangerer selv slike turer. I et brev 8. oktober til skoler og kontaktpersoner som har reist med Aktive Fredsreiser, kaller hun saken en hastesak. Hun skriver at langt over 500 000 elever, lærere og foreldre har vært med på slike turer.
Det er begrunnelsen hun reagerer sterkest på. «Hvis de ansvarlige for vedlagte post 66 bare hadde skrevet at staten ikke hadde penger, ville saken vært alvorlig nok», skriver hun. Hun mener saken ikke først og fremst handler om penger: «Det handler om hvilken skole og hvilket samfunn vi ønsker.»
Arntzen ber skoler, lærere, foreldre og tidligere deltakere fortelle stortingsrepresentantene og de lokale partilederne hva turene betydde for dem.
Forbindelsen til Natzweiler
I brevet forteller Arntzen at hun og tidsvitnet Tollef Larsson opprettet den årlige prisen «Fangenes testamente». Larsson var NN-fange i Natzweiler. Tidsvitneintervjuet med ham, som flere av reportasjene våre bygger på, kommer fra Hvite Busser.
Slik kan du si din mening
Utdannings- og forskningskomiteen har høring om budsjettet. Skriftlige innspill må være levert innen 26. oktober kl. 09.00, på Stortingets høringsside. Stortinget vedtar statsbudsjettet i desember.
Kilder
- Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kap. 225 post 66 «Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme», og omtalen av Stortingets vedtak nr. 621 av 7. mai 2024. Saldert budsjett for 2026 er 17 553 000 kroner. Tall, begrunnelse og sitat er hentet fra proposisjonen.
- Brev fra Helga Arntzen, Aktive Fredsreiser, 8. oktober 2026: «HASTESAK: La oss forsvare de holdningsskapende tematurene». Sitatene er hentet derfra. Tallet på over 500 000 deltakere er Arntzens eget.
- Stortinget: skriftlige innspill til høringen om statsbudsjettet 2027 i utdannings- og forskningskomiteen, med frist 26.10.2026 kl. 09.00.