DNND-redaksjonen · 20. september 2026

Det angår også Frank

På Torget 4 i Larvik ligger en liten messingstein felt ned i fortauet. Den bærer et navn, et fødselsår og en dødsdato: Frank Sachnowitz, 1925–1943. Steinen blir pusset og ettersett; siste gang var i mai 2026. Den som stanser og bøyer seg ned, står ved begynnelsen av en av de mørkeste norske historiene fra krigen – og en av de lengste: Det tok sytti år før noen visste hvordan den endte.

Frank Sachnowitz var den eneste nordmannen blant de 86 jødiske kvinnene og mennene som ble myrdet i gasskammeret ved Natzweiler-Struthof i august 1943, for at en anatomiprofessor i Strasbourg skulle få bygge en «jødisk skjelettsamling». Vår reportasje om de medisinske forbrytelsene ved leiren forteller om systemet. Dette er historien om gutten.

Familien på Gjein

Frank Sachnowitz ble født 8. februar 1925 i Larvik. Han var yngst av åtte søsken. Martin var født i 1910, Elias i 1911, Samuel i 1912, Rebekka Rita i 1915, Marie i 1919, Herman i 1921 og Frida i 1923. Moren, Sara, var født Lahn i Riga i 1885. Faren, Israel Leib Sachnowitz, var født i Krasjapolja i Russland i 1880.

Sara døde av sykdom høsten 1939. I de første krigsårene kjøpte familien Gjein gård i Stokke for å komme unna antisemittisk trakassering. Det var på denne gården norske hirdmenn arresterte Frank, faren og de fire brødrene natten til 26. oktober 1942. Frank var sytten år og fortsatt skoleelev. De ble internert i Berg fangeleir utenfor Tønsberg.

En måned senere, 26. november, ble faren, de fem brødrene og søsteren Marie deportert med DS Donau fra Oslo. Om bord var også 525 andre norske jøder. Transporten gikk til Stettin. Derfra fortsatte den i kuvogner til Auschwitz. Søstrene Rita og Frida var ennå i Norge.

Auschwitz

De kom til Auschwitz 1. desember 1942. Faren Israel og søsteren Marie ble sendt rett i gasskammeret, sammen med 344 andre fra transporten. Frank og brødrene ble satt til tvangsarbeid i underleiren Buna-Monowitz.

I februar 1943 ble Rita og Frida deportert fra Norge med MS Gotenland. Begge ble gasset ved ankomsten til Auschwitz. Brødrene Martin, Elias og Samuel bukket under i leiren. Til slutt var bare Frank og Herman i live.

Frank ble stadig svakere. Den 6. mai 1943 ble han overført fra sykestuen i Buna til hovedleiren i Auschwitz. Han hadde fylt atten år i februar.

Utvalget

August Hirt, anatomiprofessor ved naziregimets Reichsuniversität i Strasbourg, ville bygge en «jødisk skjelettsamling». Han var medlem av SS-organisasjonen Ahnenerbe. Samlingen skulle tjene raseideologisk forskning.

I et forslag til SS-sjefen Heinrich Himmler hadde Hirt beskrevet krigen i øst som en mulighet til å skaffe «vitenskapelige dokumenter». Dokumentene han ønsket, var hodeskallene til «jødisk-bolsjevikiske kommissærer». Han kalte dem «en motbydelig, men karakteristisk type undermennesker».

I juni 1943 kom SS-antropologen Bruno Beger til Auschwitz. Han valgte ut 115 fanger av begge kjønn. De ble målt, fotografert og satt i karantene. Frank var blant de utvalgte.

Fangene fikk høre at de skulle til en mildere leir i Frankrike. Den 30. juli 1943 forlot Frank Auschwitz i retning Natzweiler-Struthof i Vogesene.

Gasskammeret i Vogesene

I august ble 86 av de utvalgte drept i gasskammeret ved Natzweiler: 29 kvinner og 57 menn. Drapene fant sted i grupper over flere netter mellom 11. og 19. august 1943. Leirkommandant Josef Kramer betjente selv gassen.

Frank Sachnowitz ble drept 17. eller 19. august. Datoen er usikker. Alderen er kjent: atten år.

Likene ble fraktet til kjelleren på det anatomiske instituttet ved Reichsuniversität i Strasbourg, der Hirt ledet arbeidet. Da de allierte frigjorde byen i november 1944, sto likene fortsatt i karene i kjelleren. Skjelettsamlingen ble aldri fullført.

Etter frigjøringen ble levningene stedt til hvile i en fellesgrav på den jødiske gravlunden Strasbourg-Cronenbourg. Frank, som var født i Larvik og arrestert på Gjein, fikk sitt gravsted der.

De 86 ofrene var registrert bare som numre. Den tyske historikeren og journalisten Hans-Joachim Lang sammenholdt fangenumrene med registrene fra Auschwitz. Han klarte å identifisere hver eneste av de drepte. I 2004 utga han «Die Namen der Nummern», med alle navnene og biografiene.

Navnene står i dag på gravstedet i Cronenbourg, ved det anatomiske instituttet i Strasbourg og på en minnetavle i Natzweiler. Blant dem står Frank Sachnowitz.

Først med Langs arbeid og NRK Brennpunkts dokumentar i 2013 fikk Norge vite hva som hadde skjedd med Frank. I sytti år hadde skjebnen hans vært ukjent. Nå kunne skoleeleven fra Gjein knyttes til det som hadde hendt i Vogesene.

I mordernes protokoller var de 86 numre. Gjennom ett menneskes tålmodige arbeid kunne hvert nummer igjen forbindes med et navn og en biografi. Ett av navnene var Frank Sachnowitz.

Det angår også deg

Herman Sachnowitz var den eneste i familien som overlevde. Han kom hjem fra leirene, bygde seg et liv i Norge, og i 1976 fortalte han historien til forfatteren Arnold Jacoby. Boken fikk tittelen Det angår også deg og ble en av de mest leste norske beretningene fra Holocaust; generasjoner av skoleelever har skrevet sine oppgaver om den. Den handler om faren og brødrene, om Auschwitz, om å bære det ingen skulle kunne bære.

Men om Frank fantes det ikke noe svar å gi. Lillebroren var ført ut av Auschwitz sommeren 1943, og sporet endte der. Herman Sachnowitz døde i 1978 – tjueseks år før Hans-Joachim Lang fant navnet hans blant de 86.

Det er dette snublesteinen på Torget 4 bærer på. Ikke bare et navn, men hele avstanden mellom en skolegutt fra Larvik og en fellesgrav i Strasbourg – og tiden det tok før de to kunne knyttes sammen. Boken til broren har fått tittelen sin bekreftet av historien selv: Det angår også deg. Og det angår også Frank.

Kilder og referanser

Les også