Hebertshausen: minnet om sovjetiske krigsfanger og krigen i Ukraina
HEBERTSHAUSEN, 2. mai 2026. På den tidligere SS-skytebanen ved Dachau ble årets seremoni holdt til minne om de sovjetiske krigsfangene som ble drept her mellom 1941 og 1944. I talene ble historien om Hebertshausen knyttet til dagens krig i Ukraina, særlig behandlingen av krigsfanger, sivile fra okkuperte områder og bortførte barn.
Gabriele Triebel, medlem av Bayerns landdag og president for European Holocaust Memorial Foundation, sa at lignende forbrytelser skjer i Ukraina i dag. Christopher Vila, Ernst Grube og Khrystyna Maksymliuk understreket på ulike måter at minnet om fortiden må ha konsekvenser i samtiden.
Et organisert drapssted
I dag fremstår Hebertshausen som et stille minnested, men historien som knytter seg til stedet er brutal og konkret. Mellom 1941 og 1944 ble over 4 000 sovjetiske krigsfanger systematisk henrettet på SS-skytebanen i utkanten av Dachau-leiren — ikke i kaos, men som rutine, med nummererte planker og oppstilling. Det var dette sporet Triebel løftet fram:
«Det som gjør et sted som Hebertshausen så vanskelig å ta inn over seg, er ikke bare omfanget av forbrytelsen, men metoden. Alt her fulgte en struktur. Hvert skritt var organisert. Hver handling var bevisst. Dette minner oss om en grunnleggende og urovekkende sannhet: urettferdighet oppstår gjennom prosesser — gjennom beslutninger, gjennom rutiner, og gjennom gradvis erosjon av moralske grenser.»
Koblingen til Ukraina handlet særlig om hvordan overgrep kan organiseres gjennom beslutninger, rutiner og institusjoner:
«Vi ser sivile hentet fra okkuperte territorier — holdt, avhørt, forsvunnet. Vi ser barn fjernet fra sine hjem, fraktet over grenser, plassert i miljøer der deres identitet bevisst omformes.»
Advarsel mot rituell minnekultur
Christopher Vila, president for Lagergemeinschaft Dachau — leirfellesskapet som samler overlevende og etterkommere — åpnet med en advarsel som satte tonen for hele seremonien:
«Minnet må ikke bli behagelig. Det må bli værende ubehagelig. Det må stille spørsmål det ikke finnes enkle svar på. Det må minne oss om igjen og om igjen at demokrati ikke er noe som er gitt. At det må forsvares — hver dag.»
Et felles tema i talene var at minnekultur mister kraft dersom den ikke følges av ansvar i møte med nye overgrep. Når minnet blir vane, mister det kraft. Når det bare bekrefter, endrer det ingenting. Derfor måtte Lagergemeinschaft selv bevege seg videre — «ikke i stillstand, men i bevegelse. Ikke i fornektelse, men i bevissthet. Ikke i tvil, men i ansvar.»
Ernst Grube om Tyskland i dag
Ernst Grube, selv overlevende og medlem av Lagergemeinschafts presidium, snakket ikke om fortiden, men om Tyskland i dag:
«Vår erindring står mot glemsel, relativisering og ignorering av disse enorme forbrytelsene — og det ansvar staten og samfunnet har som følger. Nasjonalistiske krefter vinner på glemsel — og på erindring uten ansvar.»
Grube navnga det han så: den raske framveksten av ytre høyre, toleranse for og støtte til krigsforbrytelser, og tilsidesettelsen av grunnleggende folkerett.
Khrystyna Maksymliuk om demokrati og ansvar
Khrystyna Maksymliuk, ukrainsk frivillig ved den protestantiske forsoningskirken ved Dachau-minnestedet, avsluttet med å sitere den tysk-jødiske aktivisten Marina Weisband:
«Vi sier vi kjemper — men hva betyr egentlig denne kampen? Og når begynner den? Fascismen blir ikke gjenkjent fordi vi i hemmelighet forventer at ved demokratiets slutt skal filmmusikken på et vis endre seg. Himmelen skal bli ominøst grå. Bannere skal heises.
Men det skjer ikke. Når fascismen kommer, skinner solen fortsatt. Fuglene synger fortsatt. Du går på jobb. Alt er normalt.
Bare trans-personer mister sine rettigheter. Og asylsøkere. Og immigranter. Og de funksjonshemmede. Og muslimer. Og jøder. Og venstreorienterte journalister. Og så andre journalister. Og meg. Og deg.
Og ingen vet lenger når det egentlig ble for sent.»
«La oss kjempe nå, slik at det aldri blir for sent», avsluttet Maksymliuk. «Hver og en av oss kan møte umenneskelighet med menneskelighet, nysgjerrighet, empati og solidaritet.»
Forskyvningen fra fjoråret
Minneseremonien i Hebertshausen samler ulike talere fra år til år. I 2025 var blant andre Sessler og den tysk-jødiske aktivisten Marina Weisband blant dem som talte. I 2026 bar Vila, Triebel, Grube og Maksymliuk seremonien.
Weisbands ord fulgte likevel med inn i årets markering. Maksymliuk valgte å avslutte sin tale ved å sitere henne — et bevisst bindeledd mellom fjoråret og 2026, og et tegn på at stedet bygger videre på det som har blitt sagt her før.
Kransene ved minnesteinen
Seremonien varte i om lag femti minutter. Ved slutten lå kransene ved minnesteinen som bærer inskripsjonen «Tausende Kriegsgefangene wurden hier von der SS ermordet».
Som Vila avsluttet: Det som holder, er ikke minnet i seg selv. Ikke seremonien. Men demokratiet — og om det faktisk blir forsvart.
Les også
- CID i Dachau: generasjonsskifte, etterkommere og Ukraina — fra CIDs generalforsamling og forumet for etterkommere.
- Gudstjenesten i Dachau: om ansvar, tro og indre motstand — fra den økumeniske gudstjenesten 3. mai.
Kilder og bakgrunn
- KZ-Gedenkstätte Dachau: 81. Jahrestag der Befreiung des KZ Dachau — minnestedets offisielle program for 81-årsmarkeringen, inkludert seremonien i Hebertshausen 2. mai.
- Deutschlandfunk: KZ-Gedenkstätten Ravensbrück und Dachau erinnern an Tag der Befreiung — tysk offentlig kringkastings dekning av minnehelgen.
- Süddeutsche Zeitung: KZ Dachau — Befreiung, Gedenken, Zeitzeugen — regional dekning av markeringen.
Talene ble holdt 2. mai 2026 ved den tidligere SS-skytebanen i Hebertshausen, som del av Lagergemeinschaft Dachaus seremoni i anledning 81-årsjubileet for frigjøringen av Dachau.
2026-talere (de fire som talte ved årets seremoni): Christopher Vila (president, Lagergemeinschaft Dachau), Gabriele Triebel (medlem av Bayerns landdag og president for European Holocaust Memorial Foundation), Ernst Grube (overlevende; medlem av Lagergemeinschafts presidium), Khrystyna Maksymliuk (ukrainsk frivillig ved den protestantiske forsoningskirken ved Dachau-minnestedet).
2025-talere nevnt i artikkelen: Sessler og Marina Weisband talte ved seremonien i 2025. Weisbands ord er i 2026 sitert videre av Maksymliuk, men Weisband selv talte ikke i 2026. Hvor referansen til 2025 forekommer i teksten, gjelder det seksjonen «Forskyvningen fra fjoråret».
DNND var representert i delegasjonen i 2026. Del av DNNDs dekning av 81-årsmarkeringen i Dachau.