Under konferansen «Remember the Past, Secure the Future» i Haag 18.–20. mars 2026 la internasjonale leirkomiteer og tilknyttede minnesteder fram en felles oppfordring til europeiske regjeringer: minnestedene på de tidligere nazi-konsentrasjonsleirene bør nomineres til UNESCOs verdensarvliste.
Historisk appell til fem nasjoner
Dokumentet ble overrakt ambassadører fra Tyskland, Tsjekkia, Østerrike, Frankrike og Polen under den betydningsfulle konferansen i Haag. Oppropet er forankret i en historisk erfaring som er enkel å forstå.
Konferanse-lokalet under "Remember the Past, Secure the Future" i Haag, mars 2026, der det historiske oppropet om UNESCO-vern ble presentert.
Etter frigjøringen av leirene slo tidligere fanger seg sammen i internasjonale komiteer på tvers av land. Disse komiteene har, på frivillig basis, arbeidet både for de overlevende og deres familier og for å sikre verdige minnesteder. I mange tilfeller måtte de kjempe i årevis for at minnestedene i det hele tatt skulle bli opprettet.
Samtidig har de, slik oppropet selv formulerer det, arbeidet for et tryggere og mer samlet Europa, der menneskerettigheter, fred, demokrati og rettsstat ikke skal kunne settes til side.
Samtidsorientert bekymring
Bakgrunnen for appellen er også samtidsorientert. Dokumentet peker på at demokrati og rettsstat ikke lenger kan tas for gitt i Europa, at sikkerheten er under press, og at minnestedene i økende grad utsettes for fornektelse, relativisering eller politisk misbruk.
Nettopp derfor understrekes det at disse stedene må beskyttes – ikke bare fysisk, men også i sin historiske og moralske betydning.
Autentiske vitnesbyrd
Oppropet beskriver minnestedene som autentiske og fysiske vitnesbyrd om en tid da mennesker ble fullstendig fratatt rettigheter, og da fraværet av rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter gjorde masseforbrytelser mulig.
Slik blir minnestedene også en advarsel i samtiden. De viser, helt konkret, hva som kan skje når verdigheten ikke lenger beskyttes.
Europeisk forankring
Teksten viser også til at europeiske institusjoner allerede tidlig på 1990-tallet vedtok en resolusjon om vern av minnesteder på tidligere nazi-konsentrasjonsleirer. Poenget i Haag-oppropet er at denne linjen aldri fullt ut er blitt omsatt til en felles europeisk agenda.
Verdensarvstatus løftes derfor fram som en måte å gi minnestedene sterkere internasjonal beskyttelse og tydeligere forankring for framtiden.
Bred støtte
Det er også verdt å merke seg hvor bredt oppropet er forankret. Det er undertegnet både av de internasjonale komiteene for Buchenwald, Mauthausen, Neuengamme, Sachsenhausen, Dachau, Natzweiler og Ravensbrück, og av flere av minnestedene og stiftelsene som forvalter disse stedene i dag.
Auschwitz-Birkenau-minnestedet er blant underskriverne, sammen med blant andre Buchenwald, Mittelbau-Dora, Ravensbrück, Bergen-Belsen, Dachau, Neuengamme og Sachsenhausen.
Universell betydning
Slik sett handler oppropet ikke bare om vern av enkeltsteder. Det handler om å slå fast at disse minnestedene har universell betydning. De tilhører ikke bare landene de ligger i, men også Europas og menneskehetens felles hukommelse.
Bakgrunn: Konferansen «Remember the Past, Secure the Future» samlet representanter fra minnesteder, internasjonale komiteer og historiske institusjoner for å diskutere minnestedenes rolle i dagens Europa.